Hadde vi føydale verdier og tenkning i Norge?

Norge hadde et slags føydalsystem. Håndgangne menn i hirden avla en troskapsed til kongen, og fikk dermed tildelt jord som han disponerte, i tillegg til at han skulle gjøre sivil og militær kongetjeneste. Forskjellen med det europeiske føydalsystemet og det vi så i Norge, var at det ikke fantes noen undervasaller i det norske systemet. Man så altså ingen føydal pyramide der flere ledd var under noen.

Et fullstendig føydalsystem var også vanskelig å gjennomføre i Norge fordi godseierne ikke hadde like mye makt i Norge som i resten av Europa, og bøndene satt på enkeltgårder, ikke landsbyer de kunne styre. I tillegg var bøndene mer fri og kunne bevege seg rundt som de selv ønsket, uten at godseierne kunne gjøre noe med det. Godseierne kunne heller ikke straffe eller pålegge bøndene spesielle skatter utenom landsskylda.

Føydalsystemet var ikke bare for å holde en viss kontroll på allmennheten, den var også med på å opprettholde de allerede rike familiene i landet. Den franske ridderromantikken, som spredte seg videre til resten av Europa, handlet om ulovlig kjærlighet mellom to mennesker som ikke var av samme rang. Denne ridderromantikken var en trussel for føydalsystemet. Skulle kjærligheten bli privatisert og individuell sto familiene i fare for å miste økonomi og makt i samfunnet.

Link til Tora: http://www.kildevurdering.blogspot.com

Føydalsystemet - oppgaver

Konge, kirke og føydalisme
Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?
Man mente at kongen eller keiseren var innsatt av Gud, og at han var det nærmeste leddet. Prester og biskoper hadde kontroll over store jordområder, styrt av undermenn. Men kirkens oppgave i samfunnet var ikke å styre, men å ivareta de åndelige behovene. Kirken var det sakrale kongedømmets sjel.

Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Det var kongens oppgave å styre landet, mens kirken skulle ivarteta de åndelige behovene. Kirkens makt i det føydale samfunnet var mer en illusjon, i og med at de ikke hadde noen reell makt til å styre.

Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kirken mente at dersom paven hadde rett til å innsette en konge kunne han også avsette han. Kongen, spesielt Karl den store, tok sin rolle svært alvorlig og satset hardt på å fremme guds ord. Han satte seg inn i teologiske spørsmål og satset på bedre kunnskap hos presteskapet. Det var han som mente at kirkens rolle var å ivareta det åndelige behovet.

Repetisjonsspørsmål side 172

• Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
  - De kristne nektet å godta keiseren som den øverste myndighet, og å sverge troskap til noen andre enn Gud var umulig. Men det var ikke selve statsmakten som var problemet, det var staten som hadde ansvaret for å holde ro og orden i samfunnet, og den oppgaven hadde den fått fra Gud. Men dersom statens lover var i strid med Guds vilje, var det ingen plikt å adlyde myndighetene.
  
  
• Hva var Gelasiusdoktrinen?
  - De øverste i de kirkelige kretser fryktet keisernes interesse for åndelige spørsmål. Pave Gelasius mente at kirke og stat skulle holdes separert slik at staten kunne gjøre sin oppgave og det de hadde kunnskap om, det samme med kirken. Gelasiusdoktrinen var en forsvarsskrift for å beholde kirken som et åndelig samfunn.
  
  
• Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
  - Pave Gregor gjorde store endringer i kirken. Han reformerte kirkens festkalender og innholdet i gudstjeneste. Kirken ble bygd opp hierarkisk, med paven som den øverste ansvarlige ovenfor Gud. Han innførte musikk som en del av messen, og det er fortsatt vanlig i dag. Gregoriansk musikk er oppkalt etter akkurat han. I tillegg var han opptatt av å forbedre den moralske standarden i kirken, derfor strammet han opp prester og biskoper som ikke levde riktig.
  
  
• Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og hvilket idégrunnlag hvilte det?
  - Det sakrale kongedømmet var en forestilling om at kongen var innsatt av Gud, og samfunnets velferd var avhengig av kongens adferd. Folket ville lide dersom han ikke fulgte Guds ord og vilje. Det var mange idéer rundt dette, men med alle smeltet sammen ble det til at keiseren var en kriger i guds tjeneste, han var bindeleddet mellom Kristus, himmelkongen og menneskene på jorda.
  
  
• Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
  - Kristus ble sett på som en våpenmektig hersker som var klar til å slå ned all motstand.
  
  
• Hva var føydalsystemet?
  - Føydalsystemet var et hierarkisk system der kongen som hadde kontroll og eide landet var øverst. Etter han kom det høytstående baroner, etterfulgt av riddere og til sist bønder og frie menn. Kongen delte ut land til de under seg, som igjen delte ut land, og til sist kom bøndene som leide av ridderne. Alle krevde betaling hos hverandre, enten i penger, eiendeler eller avling. Til sist satt kongen igjen med den største potten.
  
  
• På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsystemet?
  - Fordi man mente at menneskene møtte tøyles. Et samfunn ville ikke fungere med konger og herskere som ikke brakte velferd og fred. Derfor var føydalisme en praktisk ordning for å sikre freden.

Friskriving

Føydalsystemet

Vi har dagens klassesystemer, skolens hierarki og middelalderens føydalisme. På mange måter er det likt. De maktfulle på toppen, og de maktløse på bunnen.

Men føydalisme er annerledes på noen områder. Likhetene ser vi med at det alltid sitter noen over deg (så fremt du ikke er Kongen, eller sjefen sjøl, utvalgt Gud). Føydalismen kan også sammenlignes med et pyramidespill. Du får denne regionen, du gir ut deler av den ut til noen som igjen deler ut, som igjen deler ut, som til slutt jobber for deg. Så dyrker de laveste jorda, og selger det de sår. Så betaler de til den over seg, som betaler den over seg, som betaler den over seg, som igjen betaler til den øverste. Skjønner?

De laveste, bøndene, skulle ikke bare jobbe for godseieren, de skulle også være lojale. Ble det krig i området, skulle de beskytte godseieren og hans familie. Døde mannen i huset, skulle arven deles; jeg får mest, du minst. Halvparten, eller mindre, av kornet og noen eiendeler kunne enka for eksempel få.

Dette føderalistiske systemet, og dets tankegang førte til en kontinuerlig opprettholdelse av klasseskillet. Påminnelsen om at «jeg er over deg» var der hele tiden. Det var ikke snakk om å komme seg oppover. Det var ikke et tema engang! Er du født bonde, forblir du bonde. Er du født kongelig, forblir du kongelig.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man ikke kunne bestemme over sin egen familie engang. Kontrakten man inngikk med godseieren sier at man ikke kunne gifte bort datteren sin uten å kjøpe henne ut. Man delte liksom på henne.

Hvordan man så på høytstående personer, som prester, kommer fram i en kilde fra middelalderen. Ei ung jente blir «kjent på fysisk» av en prest. Moren hennes synes det er helt greit, ja til og med ektemannen (som presten forøvrig fant til henne), synes det er greit – så lenge hun passer seg for «andre menn».

Det var ikke helt uvanlig at man gjorde opprør mot systemet heller. Naturligvis. Men i middelalderen tror jeg nok ikke man gjorde opprør i like stor grad som man ville i dag. Sosialisme var neppe et ord i vokabularet til disse bøndene, og rettigheter.. vel, hva er nå det? Mange vil nok i dag svare nei, eller det spørs, på spørsmålet om det er rett å være ulydig mot myndighetene. Kanskje ikke så rart. Vi har da ikke så mye å klage på! I hvertfall ikke i Norge.

Vi ser jo i dag at egypterne gjør opprør mot det diktatoriske systemet som har vært i landet i minst 30 år. Men er det rett? Mitt svar er; det spørs.

6. Oppsummerende refleksjoner

Hvilket bilde har du av slaget ved Thermopylene?

Jeg tror det er vanskelig å få et fullstendig bilde på hva som egentlig skjedde under slaget ved Thermopylene. Jeg fikk ikke sett filmen ”300”, men etter å ha lest Herodots historie, fikk jeg et innblikk av hva som skjedde – mer eller mindre fra spartanernes side. Kilder fra flere gir et bedre og mer helhetlig bilde av hva som skjedde, fordi man kan finne likheter og ulikheter. Jeg har derimot fått mer respekt for spartanerne og hvordan de bygde opp deres samfunn. Selv om Sparta var en liten stat, ble den drevet på en måte som gjorde at den besto helt til siste slutt. Jeg fikk en oppfattning av perserne som barbariske og onde, og jeg tror at hvis jeg hadde lest om slaget ved Thermopylene fra deres side, kunne jeg hatt et annet syn på dem også. Altså, jeg hadde hatt et helhetlig bilde av begge sider ved å forstå hvordan de tenkte og hvordan samfunnet fungerte. Jeg er veldig fasinert av spartanerne. De var ikke redde for å ofre alt, og de respekterte kvinnene sine. Det eneste jeg ikke liker med dem, er måten de drepte barn som ikke var gode nok. 

Finnes det noe fasitsvar? Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?
Jeg tror nok ingen vil si at de vet nøyaktig hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Det er som sagt vanskelig å vite hva som skjedde fordi man har kilder som er såpass gamle, og som ikke alltid klarer å være objektive. 


Personlig syns jeg det bare er bra å lage egne versjoner av en historisk hendelse - så lenge formålet er å underholde. Ved å bruke film som et medie, får man mange forskjellige innblikk i hvordan mennesker på den tiden levde. Kostymer, rekvisitter, historiske steder og dialog er med på å gi oss kunnskap om perioden, og hvordan menneskene levde i de politiske og økonomiske omstendighetene.


Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok?
Om arbeid med primærkilder har hatt noen verdi, er svaret mitt klart ja. Vi har sett på perioden med forskjellige kilder, vi har lært om samfunnet og de forskjellige statene i det romerske imperiet, skrevet av mennesker som levde under disse forholdene. Vi kunne godt bare lest om slaget i en historiebok ja, men da ville vi ikke fått god nok informasjon, og vi ville bare sett det fra en side. Primærkildene gir oss verdifull informasjon som ikke andre kilder gjør.

5. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: bilde

Gjør en analyse av vasemaleriet som historisk kilde

Vasen, som er dater til ca. 650-640 f.vt, ble funnet i en etrukisk grav i Monte Aguzzo på Prince Mario Chigi’s eiendom i Italia i 1881. Man tror vasen stammer fra Chigi-familien, derav navnet Chigi-vasen. Det er fem linjer med skrift fra det etrukiske alfabetet, og dermed kan man se hvilken periode og hvilket rike vasen kommer fra. 

Vi kan ikke se hvilken krig dette bildet skal forestille.

Det vi derimot ser er menn med hjelm og rustning som kjemper med spyd, og forsvarer seg med skjold. Ser man på klærne, kan det se ut som soldatene ikke har noe særlig på seg, de har heller ikke sko. Midt i bildet er det en mann som spiller på et instrument. Dette kjennetegner spartanerne, og jeg vil da anta at soldatene på denne vasen er fra Sparta. På en andre siden er det soldater med litt andre skjold. Ser man på disse skjoldene, vil jeg anta det er greske soldater.

Hadde vasen vært av nyere tid, kunne den kanskje forestilt Pelopponeskrigen.

Selve motivet på bildet er krig. Det viser oss tapperhet og sinne, og begge parter ser ut til å kjempe alt de kan. Bildet er relativt lite og todimensjonalt, og derfor kommer det ikke fram noen særlig følelser. Ansiktene er dekt med hjelmer. Øynene deres er derimot festet konsentrert på fienden.

Dette bildet kan ikke brukes som beretning fordi det ikke sier noe om hvor og når denne krigen skjer, i forbindelse med når det er malt. Bildet kan heller brukes som en levning fordi det viser noe om hvordan ting var, altså at de levde i et samfunn preget av mye strid.

4. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: skjønnlitteratur

Vurder i hvilken grad dette teaterstykket kan brukes som kilde

Dikteren Aikylos skrev teaterstykket ”Perserne” i 473 f.vt. ”Perserne” handler om nederlaget perserne fikk i slaget mot grekerne ved  Salamis  480 f.vt. Man burde være kritisk til å bruke dette som en kilde, i og med at det er et teaterstykke. Dette fordi man kan ha lagt til enkelte ting, og kanskje fjernet detaljer som hadde vært viktige for sammenhengen. Dette er også en heltefortelling, noe som gjør det sannsynlig at den er overdreven og inneholder deler som nok ikke er helt sanne. Aikylos er altså etter min mening ikke i den troverdige kategorien, han klarer ikke å holde seg seriøs og objektiv.

Tragedier fra Aikylos’ tid tar utgangspunkt i myter og heltefortellinger. Denne er fortalt fra en side, og som jeg sa før, ikke objektivt. Cappelens lærebok ”Historie og filosofi 1” sier dette ”myter ikke kan brukes som historiske beretninger fordi historieforskningen må bygge på vitenskapelige undersøkelser der kildene må oppfylle visse kriterier, blant annet at de forteller om noe som faktisk har skjedd”.  Teaterstykket oppfyller heller kravene som sier at den kan brukes som en levning. Den forteller om hvordan ting var i samfunnet, og hvordan man ønsket at det skulle være. Aikylos tar også side i denne fortellingen, hadde man sett på samme fortelling skrevet av er perser, ville nok ”sannheten” vært noe annerledes. Vi kan altså si at dette teaterstykket ikke kan brukes som en kilde.

3. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: film

Gjør spørsmål 1 - 7 side 455


1. Faktafilmer, fiksjonsfilmer og faksjonsfilmer.
Faktafilmer - er filmer med virkelige hendelser. Det kan for eksempel være en dokumentar der man tar i bruk bilder, lyd og film fra en hendelse. Man kan si at nyheter hele tiden bruker små faktafilmer (reportasjer).

Fiksjonsfilmer - er filmer som er basert på en oppdiktet handling. Det kan være alt fra barnefilmer til actionfilmer, som for eksempel Mikke Mus og Transformers.

Faksjonsfilmer - er filmer med blanding av fakta og fiksjon, også kalt dokudrama. Disse filmene inneholder autentiske bilder klippet inn i en fiktiv fortelling/handling. Et eksempel på dette kan være filmen 300.

2. Fiksjonsfilm som beretning.
Fiksjonsfilm kan brukes som beretning ved at man gjenskaper historiske hendelser ved hjelp av kostymer, rekvisitter og kulisser. På denne måten kan man få et innblikk i hvordan folk levde på den tiden.

3. Fiksjonsfilm som levning.
Fiksjonsfilm som levning kan brukes til å gi oss interessant informasjon om filmskaperen og tiden han/hun lever i.

4. Faksjonsfilm som beretning.
Ved å bruke faktive hendelser og bilder i en fiktiv setting, kan man få et overfladisk innblikk i hvordan ting så ut, og hvordan man levde på den tiden.

5. Dokumentarfilm - "kreativ behandling av virkeligheten".
Filmskaperen utelate noen kilder, og tar i bruk noen andre. Dette kan skape et bilde sett fra kun ett perspektiv, noe som kan resultere i feil eller bare informasjon i en liten grad. Dette kan gjøre at sammenhengen skaper et annet bilde enn virkeligheten.

6. Dokumentarfilm som levning.
Dokumentarfilm kan brukes som levning i den grad at den gjenspeiler verdier, holdninger, målsetninger osv.

7. Dokumentarfilm som beretning.
Dokumentarfilm som beretning må brukes kritisk fordi en film bare er et resultat av en rekke valg gjort av filmskaperen.