Føydalsystemet - oppgaver

Konge, kirke og føydalisme
Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?
Man mente at kongen eller keiseren var innsatt av Gud, og at han var det nærmeste leddet. Prester og biskoper hadde kontroll over store jordområder, styrt av undermenn. Men kirkens oppgave i samfunnet var ikke å styre, men å ivareta de åndelige behovene. Kirken var det sakrale kongedømmets sjel.

Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Det var kongens oppgave å styre landet, mens kirken skulle ivarteta de åndelige behovene. Kirkens makt i det føydale samfunnet var mer en illusjon, i og med at de ikke hadde noen reell makt til å styre.

Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kirken mente at dersom paven hadde rett til å innsette en konge kunne han også avsette han. Kongen, spesielt Karl den store, tok sin rolle svært alvorlig og satset hardt på å fremme guds ord. Han satte seg inn i teologiske spørsmål og satset på bedre kunnskap hos presteskapet. Det var han som mente at kirkens rolle var å ivareta det åndelige behovet.

Repetisjonsspørsmål side 172

• Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
  - De kristne nektet å godta keiseren som den øverste myndighet, og å sverge troskap til noen andre enn Gud var umulig. Men det var ikke selve statsmakten som var problemet, det var staten som hadde ansvaret for å holde ro og orden i samfunnet, og den oppgaven hadde den fått fra Gud. Men dersom statens lover var i strid med Guds vilje, var det ingen plikt å adlyde myndighetene.
  
  
• Hva var Gelasiusdoktrinen?
  - De øverste i de kirkelige kretser fryktet keisernes interesse for åndelige spørsmål. Pave Gelasius mente at kirke og stat skulle holdes separert slik at staten kunne gjøre sin oppgave og det de hadde kunnskap om, det samme med kirken. Gelasiusdoktrinen var en forsvarsskrift for å beholde kirken som et åndelig samfunn.
  
  
• Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
  - Pave Gregor gjorde store endringer i kirken. Han reformerte kirkens festkalender og innholdet i gudstjeneste. Kirken ble bygd opp hierarkisk, med paven som den øverste ansvarlige ovenfor Gud. Han innførte musikk som en del av messen, og det er fortsatt vanlig i dag. Gregoriansk musikk er oppkalt etter akkurat han. I tillegg var han opptatt av å forbedre den moralske standarden i kirken, derfor strammet han opp prester og biskoper som ikke levde riktig.
  
  
• Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og hvilket idégrunnlag hvilte det?
  - Det sakrale kongedømmet var en forestilling om at kongen var innsatt av Gud, og samfunnets velferd var avhengig av kongens adferd. Folket ville lide dersom han ikke fulgte Guds ord og vilje. Det var mange idéer rundt dette, men med alle smeltet sammen ble det til at keiseren var en kriger i guds tjeneste, han var bindeleddet mellom Kristus, himmelkongen og menneskene på jorda.
  
  
• Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
  - Kristus ble sett på som en våpenmektig hersker som var klar til å slå ned all motstand.
  
  
• Hva var føydalsystemet?
  - Føydalsystemet var et hierarkisk system der kongen som hadde kontroll og eide landet var øverst. Etter han kom det høytstående baroner, etterfulgt av riddere og til sist bønder og frie menn. Kongen delte ut land til de under seg, som igjen delte ut land, og til sist kom bøndene som leide av ridderne. Alle krevde betaling hos hverandre, enten i penger, eiendeler eller avling. Til sist satt kongen igjen med den største potten.
  
  
• På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsystemet?
  - Fordi man mente at menneskene møtte tøyles. Et samfunn ville ikke fungere med konger og herskere som ikke brakte velferd og fred. Derfor var føydalisme en praktisk ordning for å sikre freden.