Friskriving

Føydalsystemet

Vi har dagens klassesystemer, skolens hierarki og middelalderens føydalisme. På mange måter er det likt. De maktfulle på toppen, og de maktløse på bunnen.

Men føydalisme er annerledes på noen områder. Likhetene ser vi med at det alltid sitter noen over deg (så fremt du ikke er Kongen, eller sjefen sjøl, utvalgt Gud). Føydalismen kan også sammenlignes med et pyramidespill. Du får denne regionen, du gir ut deler av den ut til noen som igjen deler ut, som igjen deler ut, som til slutt jobber for deg. Så dyrker de laveste jorda, og selger det de sår. Så betaler de til den over seg, som betaler den over seg, som betaler den over seg, som igjen betaler til den øverste. Skjønner?

De laveste, bøndene, skulle ikke bare jobbe for godseieren, de skulle også være lojale. Ble det krig i området, skulle de beskytte godseieren og hans familie. Døde mannen i huset, skulle arven deles; jeg får mest, du minst. Halvparten, eller mindre, av kornet og noen eiendeler kunne enka for eksempel få.

Dette føderalistiske systemet, og dets tankegang førte til en kontinuerlig opprettholdelse av klasseskillet. Påminnelsen om at «jeg er over deg» var der hele tiden. Det var ikke snakk om å komme seg oppover. Det var ikke et tema engang! Er du født bonde, forblir du bonde. Er du født kongelig, forblir du kongelig.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man ikke kunne bestemme over sin egen familie engang. Kontrakten man inngikk med godseieren sier at man ikke kunne gifte bort datteren sin uten å kjøpe henne ut. Man delte liksom på henne.

Hvordan man så på høytstående personer, som prester, kommer fram i en kilde fra middelalderen. Ei ung jente blir «kjent på fysisk» av en prest. Moren hennes synes det er helt greit, ja til og med ektemannen (som presten forøvrig fant til henne), synes det er greit – så lenge hun passer seg for «andre menn».

Det var ikke helt uvanlig at man gjorde opprør mot systemet heller. Naturligvis. Men i middelalderen tror jeg nok ikke man gjorde opprør i like stor grad som man ville i dag. Sosialisme var neppe et ord i vokabularet til disse bøndene, og rettigheter.. vel, hva er nå det? Mange vil nok i dag svare nei, eller det spørs, på spørsmålet om det er rett å være ulydig mot myndighetene. Kanskje ikke så rart. Vi har da ikke så mye å klage på! I hvertfall ikke i Norge.

Vi ser jo i dag at egypterne gjør opprør mot det diktatoriske systemet som har vært i landet i minst 30 år. Men er det rett? Mitt svar er; det spørs.