Føydalsystemet - oppgaver

Konge, kirke og føydalisme
Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?
Man mente at kongen eller keiseren var innsatt av Gud, og at han var det nærmeste leddet. Prester og biskoper hadde kontroll over store jordområder, styrt av undermenn. Men kirkens oppgave i samfunnet var ikke å styre, men å ivareta de åndelige behovene. Kirken var det sakrale kongedømmets sjel.

Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Det var kongens oppgave å styre landet, mens kirken skulle ivarteta de åndelige behovene. Kirkens makt i det føydale samfunnet var mer en illusjon, i og med at de ikke hadde noen reell makt til å styre.

Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kirken mente at dersom paven hadde rett til å innsette en konge kunne han også avsette han. Kongen, spesielt Karl den store, tok sin rolle svært alvorlig og satset hardt på å fremme guds ord. Han satte seg inn i teologiske spørsmål og satset på bedre kunnskap hos presteskapet. Det var han som mente at kirkens rolle var å ivareta det åndelige behovet.

Repetisjonsspørsmål side 172

• Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
  - De kristne nektet å godta keiseren som den øverste myndighet, og å sverge troskap til noen andre enn Gud var umulig. Men det var ikke selve statsmakten som var problemet, det var staten som hadde ansvaret for å holde ro og orden i samfunnet, og den oppgaven hadde den fått fra Gud. Men dersom statens lover var i strid med Guds vilje, var det ingen plikt å adlyde myndighetene.
  
  
• Hva var Gelasiusdoktrinen?
  - De øverste i de kirkelige kretser fryktet keisernes interesse for åndelige spørsmål. Pave Gelasius mente at kirke og stat skulle holdes separert slik at staten kunne gjøre sin oppgave og det de hadde kunnskap om, det samme med kirken. Gelasiusdoktrinen var en forsvarsskrift for å beholde kirken som et åndelig samfunn.
  
  
• Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
  - Pave Gregor gjorde store endringer i kirken. Han reformerte kirkens festkalender og innholdet i gudstjeneste. Kirken ble bygd opp hierarkisk, med paven som den øverste ansvarlige ovenfor Gud. Han innførte musikk som en del av messen, og det er fortsatt vanlig i dag. Gregoriansk musikk er oppkalt etter akkurat han. I tillegg var han opptatt av å forbedre den moralske standarden i kirken, derfor strammet han opp prester og biskoper som ikke levde riktig.
  
  
• Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og hvilket idégrunnlag hvilte det?
  - Det sakrale kongedømmet var en forestilling om at kongen var innsatt av Gud, og samfunnets velferd var avhengig av kongens adferd. Folket ville lide dersom han ikke fulgte Guds ord og vilje. Det var mange idéer rundt dette, men med alle smeltet sammen ble det til at keiseren var en kriger i guds tjeneste, han var bindeleddet mellom Kristus, himmelkongen og menneskene på jorda.
  
  
• Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
  - Kristus ble sett på som en våpenmektig hersker som var klar til å slå ned all motstand.
  
  
• Hva var føydalsystemet?
  - Føydalsystemet var et hierarkisk system der kongen som hadde kontroll og eide landet var øverst. Etter han kom det høytstående baroner, etterfulgt av riddere og til sist bønder og frie menn. Kongen delte ut land til de under seg, som igjen delte ut land, og til sist kom bøndene som leide av ridderne. Alle krevde betaling hos hverandre, enten i penger, eiendeler eller avling. Til sist satt kongen igjen med den største potten.
  
  
• På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsystemet?
  - Fordi man mente at menneskene møtte tøyles. Et samfunn ville ikke fungere med konger og herskere som ikke brakte velferd og fred. Derfor var føydalisme en praktisk ordning for å sikre freden.

Friskriving

Føydalsystemet

Vi har dagens klassesystemer, skolens hierarki og middelalderens føydalisme. På mange måter er det likt. De maktfulle på toppen, og de maktløse på bunnen.

Men føydalisme er annerledes på noen områder. Likhetene ser vi med at det alltid sitter noen over deg (så fremt du ikke er Kongen, eller sjefen sjøl, utvalgt Gud). Føydalismen kan også sammenlignes med et pyramidespill. Du får denne regionen, du gir ut deler av den ut til noen som igjen deler ut, som igjen deler ut, som til slutt jobber for deg. Så dyrker de laveste jorda, og selger det de sår. Så betaler de til den over seg, som betaler den over seg, som betaler den over seg, som igjen betaler til den øverste. Skjønner?

De laveste, bøndene, skulle ikke bare jobbe for godseieren, de skulle også være lojale. Ble det krig i området, skulle de beskytte godseieren og hans familie. Døde mannen i huset, skulle arven deles; jeg får mest, du minst. Halvparten, eller mindre, av kornet og noen eiendeler kunne enka for eksempel få.

Dette føderalistiske systemet, og dets tankegang førte til en kontinuerlig opprettholdelse av klasseskillet. Påminnelsen om at «jeg er over deg» var der hele tiden. Det var ikke snakk om å komme seg oppover. Det var ikke et tema engang! Er du født bonde, forblir du bonde. Er du født kongelig, forblir du kongelig.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man ikke kunne bestemme over sin egen familie engang. Kontrakten man inngikk med godseieren sier at man ikke kunne gifte bort datteren sin uten å kjøpe henne ut. Man delte liksom på henne.

Hvordan man så på høytstående personer, som prester, kommer fram i en kilde fra middelalderen. Ei ung jente blir «kjent på fysisk» av en prest. Moren hennes synes det er helt greit, ja til og med ektemannen (som presten forøvrig fant til henne), synes det er greit – så lenge hun passer seg for «andre menn».

Det var ikke helt uvanlig at man gjorde opprør mot systemet heller. Naturligvis. Men i middelalderen tror jeg nok ikke man gjorde opprør i like stor grad som man ville i dag. Sosialisme var neppe et ord i vokabularet til disse bøndene, og rettigheter.. vel, hva er nå det? Mange vil nok i dag svare nei, eller det spørs, på spørsmålet om det er rett å være ulydig mot myndighetene. Kanskje ikke så rart. Vi har da ikke så mye å klage på! I hvertfall ikke i Norge.

Vi ser jo i dag at egypterne gjør opprør mot det diktatoriske systemet som har vært i landet i minst 30 år. Men er det rett? Mitt svar er; det spørs.

6. Oppsummerende refleksjoner

Hvilket bilde har du av slaget ved Thermopylene?

Jeg tror det er vanskelig å få et fullstendig bilde på hva som egentlig skjedde under slaget ved Thermopylene. Jeg fikk ikke sett filmen ”300”, men etter å ha lest Herodots historie, fikk jeg et innblikk av hva som skjedde – mer eller mindre fra spartanernes side. Kilder fra flere gir et bedre og mer helhetlig bilde av hva som skjedde, fordi man kan finne likheter og ulikheter. Jeg har derimot fått mer respekt for spartanerne og hvordan de bygde opp deres samfunn. Selv om Sparta var en liten stat, ble den drevet på en måte som gjorde at den besto helt til siste slutt. Jeg fikk en oppfattning av perserne som barbariske og onde, og jeg tror at hvis jeg hadde lest om slaget ved Thermopylene fra deres side, kunne jeg hatt et annet syn på dem også. Altså, jeg hadde hatt et helhetlig bilde av begge sider ved å forstå hvordan de tenkte og hvordan samfunnet fungerte. Jeg er veldig fasinert av spartanerne. De var ikke redde for å ofre alt, og de respekterte kvinnene sine. Det eneste jeg ikke liker med dem, er måten de drepte barn som ikke var gode nok. 

Finnes det noe fasitsvar? Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?
Jeg tror nok ingen vil si at de vet nøyaktig hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Det er som sagt vanskelig å vite hva som skjedde fordi man har kilder som er såpass gamle, og som ikke alltid klarer å være objektive. 


Personlig syns jeg det bare er bra å lage egne versjoner av en historisk hendelse - så lenge formålet er å underholde. Ved å bruke film som et medie, får man mange forskjellige innblikk i hvordan mennesker på den tiden levde. Kostymer, rekvisitter, historiske steder og dialog er med på å gi oss kunnskap om perioden, og hvordan menneskene levde i de politiske og økonomiske omstendighetene.


Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok?
Om arbeid med primærkilder har hatt noen verdi, er svaret mitt klart ja. Vi har sett på perioden med forskjellige kilder, vi har lært om samfunnet og de forskjellige statene i det romerske imperiet, skrevet av mennesker som levde under disse forholdene. Vi kunne godt bare lest om slaget i en historiebok ja, men da ville vi ikke fått god nok informasjon, og vi ville bare sett det fra en side. Primærkildene gir oss verdifull informasjon som ikke andre kilder gjør.

5. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: bilde

Gjør en analyse av vasemaleriet som historisk kilde

Vasen, som er dater til ca. 650-640 f.vt, ble funnet i en etrukisk grav i Monte Aguzzo på Prince Mario Chigi’s eiendom i Italia i 1881. Man tror vasen stammer fra Chigi-familien, derav navnet Chigi-vasen. Det er fem linjer med skrift fra det etrukiske alfabetet, og dermed kan man se hvilken periode og hvilket rike vasen kommer fra. 

Vi kan ikke se hvilken krig dette bildet skal forestille.

Det vi derimot ser er menn med hjelm og rustning som kjemper med spyd, og forsvarer seg med skjold. Ser man på klærne, kan det se ut som soldatene ikke har noe særlig på seg, de har heller ikke sko. Midt i bildet er det en mann som spiller på et instrument. Dette kjennetegner spartanerne, og jeg vil da anta at soldatene på denne vasen er fra Sparta. På en andre siden er det soldater med litt andre skjold. Ser man på disse skjoldene, vil jeg anta det er greske soldater.

Hadde vasen vært av nyere tid, kunne den kanskje forestilt Pelopponeskrigen.

Selve motivet på bildet er krig. Det viser oss tapperhet og sinne, og begge parter ser ut til å kjempe alt de kan. Bildet er relativt lite og todimensjonalt, og derfor kommer det ikke fram noen særlig følelser. Ansiktene er dekt med hjelmer. Øynene deres er derimot festet konsentrert på fienden.

Dette bildet kan ikke brukes som beretning fordi det ikke sier noe om hvor og når denne krigen skjer, i forbindelse med når det er malt. Bildet kan heller brukes som en levning fordi det viser noe om hvordan ting var, altså at de levde i et samfunn preget av mye strid.

4. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: skjønnlitteratur

Vurder i hvilken grad dette teaterstykket kan brukes som kilde

Dikteren Aikylos skrev teaterstykket ”Perserne” i 473 f.vt. ”Perserne” handler om nederlaget perserne fikk i slaget mot grekerne ved  Salamis  480 f.vt. Man burde være kritisk til å bruke dette som en kilde, i og med at det er et teaterstykke. Dette fordi man kan ha lagt til enkelte ting, og kanskje fjernet detaljer som hadde vært viktige for sammenhengen. Dette er også en heltefortelling, noe som gjør det sannsynlig at den er overdreven og inneholder deler som nok ikke er helt sanne. Aikylos er altså etter min mening ikke i den troverdige kategorien, han klarer ikke å holde seg seriøs og objektiv.

Tragedier fra Aikylos’ tid tar utgangspunkt i myter og heltefortellinger. Denne er fortalt fra en side, og som jeg sa før, ikke objektivt. Cappelens lærebok ”Historie og filosofi 1” sier dette ”myter ikke kan brukes som historiske beretninger fordi historieforskningen må bygge på vitenskapelige undersøkelser der kildene må oppfylle visse kriterier, blant annet at de forteller om noe som faktisk har skjedd”.  Teaterstykket oppfyller heller kravene som sier at den kan brukes som en levning. Den forteller om hvordan ting var i samfunnet, og hvordan man ønsket at det skulle være. Aikylos tar også side i denne fortellingen, hadde man sett på samme fortelling skrevet av er perser, ville nok ”sannheten” vært noe annerledes. Vi kan altså si at dette teaterstykket ikke kan brukes som en kilde.

3. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: film

Gjør spørsmål 1 - 7 side 455


1. Faktafilmer, fiksjonsfilmer og faksjonsfilmer.
Faktafilmer - er filmer med virkelige hendelser. Det kan for eksempel være en dokumentar der man tar i bruk bilder, lyd og film fra en hendelse. Man kan si at nyheter hele tiden bruker små faktafilmer (reportasjer).

Fiksjonsfilmer - er filmer som er basert på en oppdiktet handling. Det kan være alt fra barnefilmer til actionfilmer, som for eksempel Mikke Mus og Transformers.

Faksjonsfilmer - er filmer med blanding av fakta og fiksjon, også kalt dokudrama. Disse filmene inneholder autentiske bilder klippet inn i en fiktiv fortelling/handling. Et eksempel på dette kan være filmen 300.

2. Fiksjonsfilm som beretning.
Fiksjonsfilm kan brukes som beretning ved at man gjenskaper historiske hendelser ved hjelp av kostymer, rekvisitter og kulisser. På denne måten kan man få et innblikk i hvordan folk levde på den tiden.

3. Fiksjonsfilm som levning.
Fiksjonsfilm som levning kan brukes til å gi oss interessant informasjon om filmskaperen og tiden han/hun lever i.

4. Faksjonsfilm som beretning.
Ved å bruke faktive hendelser og bilder i en fiktiv setting, kan man få et overfladisk innblikk i hvordan ting så ut, og hvordan man levde på den tiden.

5. Dokumentarfilm - "kreativ behandling av virkeligheten".
Filmskaperen utelate noen kilder, og tar i bruk noen andre. Dette kan skape et bilde sett fra kun ett perspektiv, noe som kan resultere i feil eller bare informasjon i en liten grad. Dette kan gjøre at sammenhengen skaper et annet bilde enn virkeligheten.

6. Dokumentarfilm som levning.
Dokumentarfilm kan brukes som levning i den grad at den gjenspeiler verdier, holdninger, målsetninger osv.

7. Dokumentarfilm som beretning.
Dokumentarfilm som beretning må brukes kritisk fordi en film bare er et resultat av en rekke valg gjort av filmskaperen.

2. Praktisk arbeid med historisk beretning som kilde: Herodot og slaget ved Thermopylene

Herodot

Oppgaver om Herodots beretning

(fra internett)

Hva handler Herodots historie om?
Herodots historie handler om slaget ved Thermopylene. Dette var et slag mellom perserne og grekerne. Krigene beskrives godt, hva som skjedde underveis og hvem som var involverte.

Hvem var Leonidas, og hvordan kom han til makta?
Leonidas var fra Sparta, og ble senere konge. Hans eldre brødre fikk aldri sønner, noe som gjorde han til den neste i arverekka, det var slik han kom til makta. I tillegg til å være konge, var han overanføreren for hele hæren.

Hvordan reagerte grekerne på trusselen fra Xerxes?
Xerxes truet grekerne mer og mer, og de begynte å trekke seg tilbake. Likevel møtte perserne stor motstand og innså at de måtte trekke seg ut av krigen.

Hva skjedde ved Thermopylene?
Det var en kamp mellom perserne og grekerne ved Thermopylene. Perserne trodde de ville møte liten motstand fra grekerne. Kongen kalte perserne de udødelige og man mente det ville være enkelt å slå grekerne.

Da kampen først var i gang ble det verre. Perserne kjempet beundringsverdig mot grekerne og viste seg å være erfarne krigere mot en uerfaren fiende. Da perserne tilsynelatende flyktet i samlet tropp, kom grekerne løpende og skrikende etter og meiet ned en uendelig mengde persere.

Leonidas og hans 300 menn kjempet mot perserne mens resten av grekerne dro hjemover. Etter dette begynte perserne å trekke seg sakte med sikkert tilbake.

Hva gjorde Efialtes?
Efialtes var en meler som kom til perserkongen og fortalte 

Slik ble Efialtes framstilt i filmen "300"

han om en sti som førte over fjellet til Thermopylene. Han er mest kjent for å ha forårsaket Leonidas nederlag i slaget ved Thermopylene.

Hvordan ble den overlevende Aristodemos mottatt da han kom hjem til Sparta og fortalte om utfallet av slaget?
Da Aristemodos kom hjem til Sparta ble han møtt med hån og vanære. Det var nemlig ikke godtatt å komme levende hjem fra krig i Sparta, han fikk tilnavnet "feigingen Aristemodos".

Hvordan vil du beskrive Herodots måte å skrive og argumentere på? Hvordan underbygger han påstandene sine? Hvordan strukturerer han stoffet sitt?
Herodots beskrivelse viser en side av kampet. Han mener at grekerne er sterke og tapre krigere, fordi de går ut i krig uten å tenke på å komme hjem eller hva som er hjemme. De kjemper for bystaten sin, og er tapre og tør å ta en utfordring for sitt folk. Han beskriver perserne som ikke fullt så sterke.

Han bruker ingen kilder i teksten. Det er noen ganger vanskelig å få med seg hva det handler om fordi strukturen er noe løs. Mange navn og mange hendelser gjør det vanskelig å forholde seg til noe. Noen folkegrupper får forskjellige navn noe som gjør det vanskelig å skille mellom hvem som er hvem, når.

Oppgaver om Herodot som kilde

(bruk spørsmål til kilder side 448 til 449)

Hva slags kilde er dette?

Herodots historie er en talende kilde fordi han har skrevet den for å meddele noe og den inneholder et budskap i form av tekst – i denne sammenhengen formidle hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Herodot er en sekundærkilde fordi han ikke observerte selve slaget selv, han skriver basert på det han har hørt fra noen andre, altså dette er en andrehåndsberetning. Dette ser vi eksempler på her, «Det sies at Leonidas selv sendte de førstnevnte bort for at de ikke skulle bli drept», og her «Men jeg har også et annet godt bevis på at Leonidas sendte folk bort»(http://historieogfilosofi1.cappelendamm.no/c346102/artikkel/vis.html?tid=416862)Akkurat hvor mange ledd som befinner seg mellom selve kilden og Herodot vet vi ikke, men vi vet at slaget ved Thermopylene skjedde i år 480 f. Kr, altså 4 år før Herodot ble født. 

Herodot som kilde har blitt brukt til å fortelle fremtidige generasjoner om hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Den har som vi vet blitt filmatisert i filmen 300. Ser man på sjanger mener jeg det er en faktabasert fortelling. Jeg tror ikke denne faller under kategorien heltefortelling, fordi den ikke inneholder overdrevne beskrivelser av omgivelsene, personene eller noen form for overnaturlige hendelser eller evner, selv om den i hovedsak handler om et slag om liv og død.

Hva sier kilden oss som levning?

I denne sammenhengen er det ikke lett å vite hvem Herodot hørte historien fra. Han gir oss derimot et inntrykk av hvordan det var å være mann i Sparta. Man skulle gi sitt liv til Sparta, død betydde ære. Han beskriver hvilke ting som gjorde at man mistet sin ære og respekt og ble et sosialt avvik i det spartanske samfunnet, dette ser vi med eksemplet da to spartanske soldater returnerte til byen levende og ble offer for hån og utstøtelse. «Da Aristodemos var kommet hjem til Sparta, ble han gjenstand for hån og vanære. Ingen spartaner ville låne ham ild eller samtale med ham, og man hånet ham ved å gi ham oppnavnet «feigingen Aristodemos». Men i slaget ved Plataiai rettet han på elendigheten.» og om Pantites «Men han skal, da han var kommet hjem til Sparta og ble behandlet som en æresløs, ha gått bort og hengt seg. […]» Vi ser her hvordan en spartaner reagerer på å bli behandlet som æresløs, og at man faktisk kunne rette opp dette.

Hva sier eventuelt kilden oss som beretning?

Kilden som beretning forteller oss historien om slaget ved Thermopylene, altså akkurat det en talende beretning skal, en faktisk hendelse.

Hvor troverdig er kilden som beretning?

Kilden virker veldig troverdig i dens helhet. Vi vet at Herodot var en historiker, og han ble sett opp til av blant annet Cicero som ga han navnet «historiens far». Dette til tross for at Herodot forteller som en sekundærkilde. Også at dette skjedde nesten samtidig med da han levde gir et forsterket patos, fordi historien ikke ligger så langt tilbake i tid, og dermed ikke kan ha blitt endret så mye. 

Herodot opptrer som objektiv når han forteller. Selv om han kommer sent i gang med selve historien og forteller gjerne om hvordan situasjonen var i andre deler av verden, tar han seg ikke tid til å gi sin personlige oppfatning av hvordan de involverte var som personer. Han gir så og si ingen personkarakteristikk og favoriserer dermed i liten grad. 

Hvor anvendelig er kilden?

Kilden er svært anvendelig. Dette fordi den er en troverdig sekundærkilde skrevet ned på omtrent samme tid som hendelsen faktisk skjedde. Herodot er også en troverdig kilde fordi vi vet at han var en faktisk person, ikke en oppdiktet eller en person man er usikker på eksisterte. 

1. Innføring i kildearbeid og kildekritikk

Bruk side 444 - 449 som ressurs til å svare på spørsmål 1 - 10 side 452

1. Oppgaven til en historiker?

En historikers oppgave er å kartlegge hendelser i fortiden, forklare hendelser og fenomener - hvordan de oppsto - og konsekvensene av disse.

2. Mikroperspektiv og makroperspektiv

Mikroperspektiv - man går nært inn på kilden, som kan fortelle oss om konkrete personer, hendelser og situasjoner.

Makroperspektiv - man ser på en bestemt tidsperiode for å forklare hendelsesforløpet av denne perioden. Dette kan for eksempel være samfunns- og statsutvikling, eller 2. verdenskrig.

3. Brudd og kontinuitet

En historiker deler fortiden inn i perioder. Han ser på hvordan et visst tidsrom er preget av fellestrekk, avvik og hvilke endringer som gjør at man beveger seg inn i en ny tidsepoke. For eksempel innføringen av kristendommen i Norge, og overgangen fra vikingtid til middelalder.

4. Årsaksforklaringer og motivsforklaringer
Årsaksforklaringer - hendelser eller fenomener på ett område får virkninger på et annet område, uten at man nødvendigvis har ønsket det.

Motivsforklaringer - menneskers motiver, ønsker og hensikter skaper hendelser.


5. Problemstillinger og hypoteser
Problemstillinger - kartleggende eller beskrivende spørsmål man ønsker å finne svar på.

Hypoteser - foreløpige antakelser man setter opp mot kilder for å finne svar på.

6. Metodiske regler - viktig?
En historikers personlige oppfatning, erfaring eller syn kan påvirke tolkningen av en historisk hendelse. Derfor er det viktig at han arbeider etter metodiske regler, slik at han holder seg objektiv og kritisk ved bruk av kilder.

7. Normativ kilde som levning?En normativ kilde kan bare brukes som levning fordi den bare ytrer ønsker om hvordan ting skal være, eller ting personer ønsker å oppnå, uten å vite om dette ble gjennomført eller resultatet av ønskingen.

8. Hva vil det si å bruke en kilde som levning?
"Stumme" gjenstander som for eksempel en relikvie eller et skjelett, kan brukes som levning. Det vis si, en rest fra fortiden som gir oss et bilde av hvordan ting var og hvordan folk levde, uten at det sies konkret.

9. Primærkilder og sekundærkilder.
Primærkilder - kilden som ligger nærmest en hendelse, i de fleste kilder kjent som en originalkilde.

Sekundærkilde - bygger på primærkilden ved at den henter opplysninger, eller er helt eller delvis avskrevet av primærkilden. Skulle primærkilden gå tapt, er det sekundærkilden som tar over rollen som original (dette er noe omdiskutert).

10. Berettende kilder, og forskjellen mellom første- og andrehåndsberetninger.
Berettende kilder - forteller oss hva som faktisk har skjedd
Førstehåndsberetninger - avgitt av en person som selv har opplevd hendelsen
Andrehåndsberetninger - avgitt av en person som har hørt det fra en annen